Prodekanus for forskning, Åse Krøkje, har hatt en stri jobb med å sortere CV-er etter at søknadsfristen for 39 stipendiat- og tre postdoktorstillinger gikk ut 15. januar. Søknadene har strømmet inn fra hele verden. Bare 16–17 prosent av søkerne er norske. Men selv om søkertallet er stort, kan det bli aktuelt med en ny utlysning.

 

– Det er litt for tidlig å si om vi kandidater med de nødvendige kvalifikasjoner til alle stillingene, sier Krøkje til Prosess.

 

 

Den store utlysningsteksten dekket to hele avissider i blant annet Aftenposten.

– Det har vært vanskelig å rekruttere nok kandidater til teknologiområdet, så vi fikk lyst til å prøve en samlet utlysning for å se om vi kan rekruttere flere på denne måten. Dessuten lyste vi ut forskerjobbene tidligere enn vanlig. Normalt har vi slike utlysninger i januar, men det har vist seg at mange av studentene i femte klasse da allerede har skaffet seg jobber, sier Åse Krøkje.

 

21 av stipendiatstillingene er ikke knyttet til et bestemt institutt, men skal benyttes til å rekruttere lovende kandidater til forskning innenfor fagområdene til Fakultetet for naturvitenskap og teknologi. Også studenter med gode karakterer som skal levere sin masteroppgave innen 1. juli i år, ble oppfordret til å søke.

 

– Det er viktig å få folk med svært gode kvalifikasjoner til disse stillingene. Hvis vi ikke får det, kan det bli ny utlysning, sier Krøkje.

 

 

De øvrige 18 stipendiatstillingene er øremerkede innenfor spesifikke fagområder som blant annet materialteknologi, kjemisk prosessteknologi, bioteknologi og solcelleteknologi. Til det nye fagområdet systembiologi har ingen norske kandidater søkt.

 

Fysikk skiller seg ut som et felt hvor det er bra med søkere. – Fysikere velger i større grad å ta doktorgrad, sier Krøkje.

 

De tre post.doc-stillingene er til fagområdene materialer, medisinsk bioteknologi og forskningsprogrammet Fuge (Functional Genomics).

 

Svært mange av de 900 søkerne kommer fra asiatiske land. Etter en foreløpig gjennomgang av søknadene har ikke Krøkje inntrykk av at de aller beste kandidatene er fra Asia. Blant de norske er det gode søkere, opplyser hun. Kvinneandelen blant søkerne er 25 prosent.

 

Fakultetet har ikke merket noen økt interesse for forskerstillinger som følge av den økonomiske nedgangstiden.

 

– Kanskje var vi for tidlig ute med vår utlysning. Alvoret i den økonomiske situasjonen ble ikke tydelig før etter at julen var over.

 

 

– Ja, men det er en stor administrativ prosess å håndtere så mange søknader. Samtidig får vi en bedre oversikt over kandidater, og vi blir lagt merke til. Når man ser så mange forskerstillinger utlyst, skjønner man at det foregår mye forskning her ved fakultetet.

 

Men annonser fra universiteter er ikke tilstrekkelig for å få nok forskere i Norge, understreker Åse Krøkje:

 

– Jeg tror det er viktig at industrier oppmuntrer sine kandidater til å ta doktorgrad, sier forskningsdekanen.