– Omsetningsmessig var tallene ganske bra i 2009 på grunn av de mange bestillingene vi fikk i 2008. I 2010 kan omsetningen få en nedtur i og med at vi fikk så få ordrer i fjor. Men når det gjelder ordreinngangen er jeg imidlertid temmelig sikker på at den kommer til å stige allerede i år. Foreløpig ser det lyst ut, sier Steffen Waal, administrerende direktør i ABB AS, til Industrien.

 

I slutten av mars fikk ABB en av de største bestillinger selskapet har fått de siste årene. En ordre verd cirka 300 millioner kroner på elektroinstallasjoner, automatisering, instrumentering og telekommunikasjon til Goliat-utbyggingen.

 

– Det var en stor lettelse å få Goliat i årets første kvartal. Vi har holdt det gående lenge med mange små ordrer, men er avhengige av å få to-tre store i tillegg hvert år. Vi har flere anbud ute, og håper å få to-tre store bestillinger til i løpet av 2010 på 100-300 millioner kroner hver i Midt-Østen. Det skjer mye i Midt-Østen nå, forteller Waal.

Når det gjelder industrien på hjemmebane er det energisparing som er et av de viktigste vekstområdene for ABB. Selskapet har begynt et program hvor det undersøkes hvor mye energi fabrikker kan spare på motordrifter ved å gjøre spesifikke forbedringer på motorer og motorstyringer. Enten i utvalgte prosesslinjer eller i hele fabrikker.

 

– Vi har gjort dette hos tre norske bedrifter hittil, blant annet hos fiskeforprodusenten Skretting. Disse tre første var prøveprosjekter. Vi har fått testet konseptet, og vi ser at det er et potensial for 30-40 prosent energisparing hos de tre bedriftene. Dette er noe vi tror på, interessen er veldig stor. I år har vi satt i gang for alvor, og legger opp til 30 slike prosjekter i året. I og med at ABB har levert 60-65 prosent av motorstyringen i landet, ser vi store muligheter på dette feltet, sier ABB-direktøren.

 

Når forbedringsmulighetene er kartlagt, håper ABB i neste omgang å kunne selge de nødvendige produktene og tjenestene som skal til for å gjennomføre forbedringene.

 

– Men vi binder på ingen måte kundene opp til å kjøpe utstyr fra oss, understreker Waal.

Gjennom prøveprosjektene erfarte ABB at det tar litt lenger tid enn de hadde trodd fra rapporten foreligger til prosjektene kan startes.

 

– Dette skyldes blant annet at selskapene skal sende søknader til Enova og andre som kan gi støtte til energitiltak. Vi regner med at det tar rundt to år fra en undersøkelse er gjennomført til prosjektene blir gjennomført.

 

 

En ABB-satsing som ligger i startgropa er innen ”smart grid”, det vil si ”smartere” kraftnett. ABB har et totalkonsept der de går inn i hele energikjeden, fra der kraftproduksjonen skjer gjennom nettet og inn i boligene, og syr det hele sammen. Nylig overtok de resten av finske Ensto Busch-Jaeger, et selskap som blant annet leverer konsepter for smarte boliger. Med dette styrker ABB sin satsing på elektriske produkter, integrerte teknologiløsninger og styringssystemer til privatmarkedet.

 

– Vi tilbyr et bredt produktspekter til hele denne energirekka. På www.smartbolig.no kan du se hvordan det kan bygges et komplett system som helautomatisk regulerer luft, lys og varme, oppfordrer Waal.

 

 

På landsiden i norsk industri er det ganske stille når det gjelder nye produksjonsanlegg, forteller Waal. Nesten 25 prosent av ABBs omsetning i Norge er innen service.

 

– Med den store markedsandelen vi har i Norge blir det naturlig nok en hel del service til slutt også. Vi har mange servicekontrakter vi venter å få i tiden fremover, sier han.

Det er mest innen olje og gass i utlandet Waal ser muligheter fremover. Rundt 70 prosent av omsetningen på 8.4 milliarder kroner i 2009 var det olje- og gassektoren som sto for. Rundt halvparten var eksport.

 

– Nedgangen i olje- og gassektoren på hjemmebane i 2009 og 2010 har vi klart å kompensere for med økt omsetning i utlandet. Akkurat nå ser det veldig bra ut fremover innen olje og gass på eksportsiden, sier han.

 

Nye store oljeutbygginger på norske felt har Waal liten tro på.

 

– Mulighetene for oss som leverandør ligger mest i oppgraderinger som kan gjøre automatiseringsanleggene mer effektive og øke levetiden på oljefeltene. Vi håper også å få et par rammeavtaler med Statoil i år.

 

ABB sin maritime virksomhet møtte store utfordringer i 2009. – Nedgangen her klarer vi ikke å kompensere for, forteller Waal.

 

Men helt dødt er det ikke på marinefronten. I april signerte ABB kontrakter til cirka 50 millioner kroner for levering av elektriske fremdriftssystemer til fem offshorefartøyer. Skipene skal bygges ved STX sine verft i Norge og Brasil.

 

 

De dårlige tidene har satt spor hos ABB. Blant annet ble den tradisjonsrike robotproduksjonen på Bryne vedtatt lagt ned i fjor. Ny produksjon skal etableres i Kina. Bare utviklingsavdelingen blir beholdt i Norge. Et par produksjonslinjer på ABBs fabrikk i Skien, som lager elektriske komponenter og tavler for kraftnettet, ble også flyttet ut.

 

– Vi har gjennomført en del tiltak på personalsiden. Men jeg tror ikke det blir mer nedbemanning i år, kun det som tidligere er bestemt at skal skje i løpet av 2010, sier ABB-sjefen. 

 

 

– ABB har hatt stor fabrikasjon i Norge, men det endrer seg. Nye industriarbeidsplasser i Norge får vi nok ikke til. Vi må ta inn over oss endringen som har skjedd og som skjer. Nå må vi bli mer av en kunnskapsbedrift enn en produksjonsbedrift. Forskning og utvikling er en viktig del av vår virksomhet, og dette er fortsatt lagt til Norge.

 

– Jeg er nok preget av at jeg fortsatt er selger. Jeg liker å få ting til å gå fremover så fort som mulig, og kan til tider bli utålmodig. De fleste rundt meg merker det nok når jeg blir utålmodig.

 

– Vi kommer blant annet til å legge vekt på service, der kan vi bli enda større. Vi må bli sterkere på engineering og systemintegrering. Markedsandelen i Norge er på 30-35 prosent. Det betyr at det er først og fremst på eksportsiden veksten må skje. Vi er gode på ingeniørtjenester, så gode at vi kan konkurrere med land som Kina, India og Korea. Norske ingeniører jobber smartere og mer effektivt, har det vist seg.

 

– Den største frustrasjonen ligger i det å finne kompetente ingeniører i Norge innen olje og gass. Dette er ikke bare et ABB-problem, det er en utfordring for hele bransjen. All ungdom kan ikke begynne å jobbe i media eller lage film og musikk. Vi må selge det å bli ingeniør som noe mer attraktivt enn i dag.