Korrupsjonsmistankene førte til at investorer mistet interessen for å investere i Biofuel. Kapitalmangel førte i sin tur til at selskapet gikk konkurs i midten av mars.

 

Men gründer Steinar Kolnes og hans kollega Arne Helvig har stått på for å få til videre drift i sin biologiske drivstoffdrøm. Og bare to timer før Prosess treffer de to i slutten av mars kommer den positive beskjeden: Kolnes og Helvig har fått tilslag på boet etter Biofuel AS.

 

– Dette var veldig bra. Særlig for folkene våre i Afrika. Hittil har vi betalt dem av egen lomme for å hjelpe dem og for å kunne holde fortet der nede, sier Kolnes.

 

 

Jatrophaplanten dannet grunnlaget for drømmen om et bioeventyr i Ghana. Steinar Kolnes var i Ghana i forbindelse med et IT- og telecomprosjekt da han fikk ideen til å starte Biofuel. Store landområder lå øde etter at et gruveselskap var ferdig med sin drift. Nå skulle områdene tilbakeføres til lokalbefolkningen. Målet var å plante noe de kunne leve av. Kolnes hadde lenge vært interessert i fornybar energi, og så mulighetene for å kunne skape en industri på basis av jatrophaplanten.

 

Sammen med sine medgründere stiftet han det som da het Biodiesel, som senere ble til Biofuel AS. Selskapet sitter i dag på avtaler om leie av 130 000 mål mark. I 2007 begynte bedriften å plante jatrophabusker på testfarmen. Hittil er det plantet 6500 mål.

 

– Jatrophnøttene har svært høy brennverdi, og oljen fra planten er svært godt egnet som drivstoff. I varmere strøk kan du kjøre den direkte i dieselmotorer, sier Kolnes. Engasjementet er stort, til tross for at de siste månedene har vært tøffe.

 

Problemene for Biofuel begynte da Statoilhydro gjorde en selskapsgjennomgang (due dilligence) i forbindelse med at oljegiganten vurderte å gå inn med kapital i selskapet. Her kom det frem korrupsjonsmistanker i forhold til Biofuels virksomhet.

 

Et medlem av styret i Perennial, en av investorene i Biofuel, skal ha betalt penger til en sentral plassert person i Ghana. Personen som fikk pengene skulle etter dette sørge for at Biofuels arbeid mot myndighetene gikk lettere slik at de nødvendige tillatelsene kom raskt på plass.

 

– Disse anklagene er det ikke hold i på noe vis, men Statoilhydro har ikke gitt oss mulighet til å motbevise dem. Det er skremmende at et så stort selskap, med statlige eiere, ønsker å styre sin virksomhet ut fra løse rykter. Disse ryktene ble vår død, sier Kolnes. Korrupsjonsmistankene skremte ikke bare vekk Statoilhydro. Også andre potensielle investorer forsvant.

 

– Vi gjør vårt beste for å renvaske oss, men Statoilhydro gir oss ikke tilgang til de opplysningene vi trenger for å klare dette, sier Kolnes, som nå har politianmeldt selskapet for falske korrupsjonsanklager. I tillegg forberedes det søksmål mot oljeselskapet.

 

– Vi ser på mulighetene for et fellessøksmål sammen med de gamle aksjonærene i Biofuel AS. Aksjonærene har tapt alt de har investert, noe Statoilhydro har medvirket til. Dette vil vi prøve i retten, sier Kolnes. Hvorfor Statoilhydro setter seg slik på bakbeina har han en egen teori om.

 

– De har sett at de har gjort en tabbe. De ser at det ikke er hold i bevismaterialet og har ikke sjekket kildene sine godt nok. Det er rett og slett dårlig håndverk. Nå svarer de med et standardskriv, uansett hvem som henvender seg, og så håper de at ting går over av seg selv. Hvis de skulle innrømme feil, åpner dette for et stort søksmål, sier Kolnes.

 

 

Nå håper de to gründerne at de kan begynne med blanke ark. Det første som har skjedd er at virksomheten har byttet navn til Biosynt. Videre er Perennial, som korrupsjonsanklagene var rettet mot, ikke medeier lenger.

 

– Vi har henvendt oss til våre gamle aksjonærer for å få på plass to til tre millioner for å kunne kjøre selskapet med minimumsdrift noen måneder fremover. Dette gir oss mulighet til å gjøre selskapet klar for en større oppkapitalisering, sier Kolnes. For å kunne kjøre opp driften i større skala og å kunne utnytte de arealene de har til disposisjon, må en oppkapitalisering til.

 

– Nå vil vi vise at det går å tjene penger på dette, samtidig som vi kan bidra med mange positive ringvirkninger lokalt i Afrika, sier Arne Helvig, som blir daglig leder i det nye selskapet.

 

Også for Biofuel-investor Perennial har korrupsjonsanklagene fått store konsekvenser.  – Dette har vært helt ødeleggende for vår mulighet til å operere, sier John Peter Hernes, styreleder i Perennial.

 

Hernes mener at korrupsjonsanklagene også er den direkte årsaken til at Biofuel gikk konkurs. Korrupsjonsanklagene ble rettet mot styremedlem Trygve Refvem. I tillegg til å sitte i styret til Perennial er Refvem nesteleder i Gasscos styre. I dag arbeider han som frittstående rådgiver. Tidligere har han blant annet vært konserndirektør i Norsk Hydro, direktør i Hydro Agri og direktør i Hydro Olje og Gass. Han vil ikke si så mye så lenge Biofuels politianmeldelse behandles.

 

– Jeg er spent på hva politiet kommer opp med i forhold til anmeldelsen. Vi har levert inn vår egen granskingsrapport for noen uker siden, sier Refvem. Han har personlig ikke lidd noe av anklagelsene.

 

– Jeg har ikke møtt noen som har trodd på dette, og det har ikke hindret meg i mitt virke. Det er en forunderlig sak der de skadelidende først og fremst er Biofuel og Perennial. Mitt håp er at politiet kan legge den død, sier Refvem.

 

 

Jon Petter Hernes avviser alle beskyldninger mot sin styrekollega. – Trygve har ikke engang vært i Ghana, sier han.

 

Kontakten med Statoilhydro har vært svært dårlig, hevder Hernes. Først etter at Perennial-styret skrev brev til Helge Lund og fortalte hvor alvorlige beskyldningene var for de involverte, fikk de kontakt.

 

– Vi fikk aller nådigst ta kontakt med det britiske selskapet som har kommet med anklagene via en mellommann. Vi vet fremdeles ikke hvilket selskap det handler om. De virker livredde for å gi oss den informasjonen de sitter på. Hvis noen har gjort en grundig jobb forstår jeg ikke hvorfor de gjemmer seg på denne måten, sier han.

 

 

Hernes synes det er underlig at Statoilhydro beskytter en leverandør som ifølge ham helt opplagt ikke har gjort en god nok jobb. Perennial har hatt store problemer med å få hjelp til å renvaske seg.

 

– Vi trenger disse opplysningene for å kunne dokumentere vår uskyld i forhold til potensielle investorer, sier styrelederen. Slik saken står i dag ser han bare en mulig vei videre.

 

– Det kan komme et privat søksmål fra den som har blitt urettmessig uthengt med ufunderte rykter. Det er kanskje den eneste muligheten vi har, sier Hernes.

 

Prosess har vært i kontakt med Statoilhydro ved informasjonssjef Øistein Johannessen. Selskapet vil ikke gi noen kommentarer utover et standardskriv de sender ut i forbindelse med spørsmål rundt Biofuel AS.

 

I standardskrivet står det blant annet at:

 

Videre skriver Statoilhydro:

 

 

Når deg gjelder et eventuelt økonomisk ansvar for Biofuels situasjon skriver oljegiganten:

 

Statoilhydro anser at de har hatt en ryddig dialog med Biofuel i denne saken:

 

Prosess spurte partner Tore Karlsson i advokatfirmaet Grette DA, som er eksperter på forretningsjus, om Biofuel og Perennial har noen mulighet til å vinne frem med søksmål mot Statoilhydro. Utsiktene til å få medhold ønsker han ikke å uttale seg om siden han ikke har full tilgang til førstehånds informasjon fra begge parter.  

 

– Vårt beste råd, er at man i en slik situasjon konsulterer sin advokat til å vurdere utsiktene til å vinne frem med et søksmål, sier han.

 

Men etter som Perennial AS og aksjonærene i Biofuel hevder at de har lidd et tap som følge av Statoilhydros handlemåte, mener han at det i prinsippet ikke er noe til hinder for at de fremmer et erstatningskrav mot Statoilhydro. 

 

– Kravet kan forfølges for domstolene hvis Statoilhydro nekter å betale. Vi minner imidlertid om at det er noen grunnleggende vilkår som må være oppfylt for at en skadelidt skal ha krav på erstatning: I tillegg til at det faktisk foreligger et økonomisk tap, er det et vilkår at skadevolder har opptrådt uaktsomt eller uansvarlig (Culpa- eller skyldansvaret), eller forsettlig ("med vilje"). 

 

– Videre må det foreligge årsakssammenheng mellom handlingen og skaden (skaden må "skyldes" handlingen). Endelig må det trekkes en grense for hvor fjerne og avledede følger av en handling man kan bli holdt ansvarlig for. Dette formuleres gjerne slik at det bare er "adekvate" (påregnelige/sannsynlige i motsetning til tilfeldige og upåregnelige).